hits

oktober 2016

Solstrlen fra Costa Brava!

Det frste jeg har lyst til sprre Anna om er den gr lokken i luggen. Er det naturlig eller er det farget? 

Men Anna Espelt kommer meg i forkjpet, hun skravler i vei p spansk vis, uten punktum og bde p inn- og utpust. Costa Brava er hjemme, hvor naturen er vill og vakker, vinmarkene ligger bare et steinkast unna havet og Tramontanevinden fra nord pisker rundt rene p en og solen er en evig flgesvenn. "Alle sier vi er gale som dyrker druer her, jeg kaller det kreativt" smiler Anna.

Hun er 8e generasjon som dyrker landet. 1.800 hektar bestr eiendommen av, hvorav 200 er plantet med vinstokker. Frem til 1999 solgte familien druene, men s avgjorde Annas bestefar at det var p tide foredle druene selv, og Espelt-eventyret var et faktum.

Den dagen Anna ble fdt var bestefar rasende p far fordi han ikke var p plass i vinmarken, det var midt i innhstingen og alle hender trengtes. Han ble litt mildere stemt nr han hrte at grunnen til fravret var arvingens ankomst. Og arvingen var fyelig og ville g i bestefars fotspor. Hun studerte nologi ved universitetet i Tarragona, jobbet p vinerier i California og hadde egentlig tenkt til reise vinverden rundt for opparbeide seg erfaring og kunnskap. Men slik skulle det ikke bli, bestefar ble syk og far ville ha Anna hjem.

De frste 8 rene jobbet hun i vinmarkene, deretter fulgte 4 r fordelt p vitikultur og vinmaking og de seneste 4 rene har hun gjort mer eller mindre alt, inkludert markedsfringen av vinene. Hun legger til at hun ikke hadde hatt en sjans til klare alt dette uten hjelp av et suverent team. "Da jeg inns at jeg ikke fikk mulighet til reise kloden rundt bestemte jeg meg for hente verden hit til Costa Brava. Teamet vrt bestr av mennesker fra hele verden, slik henter vi inspirasjon fra ulike land og kulturer."

Brekraftig jordbruk har alltid vrt i fokus hos Espelt familien, og n er de midt i prosessen med konvertering til kologisk dyrking og fremstilling. Per i dag er 80 av de 200 hektarene kologiske og hvert r utkes omrdet med 10 hektar.

"Hva er det viktigste for deg at vinene dine reflekterer?" spr jeg. Uten nle sier hun at det vre lokal er viktig for henne. Hun henter gjerne innspill og inspirasjon utenfra, men nr man reiser rundt i verden og viser frem vinene er det utrolig viktig respektere sitt eget terroir og typisiteten det gir vinene. Hun avslutter; "You should embrace who you are instead of being someone different."

Jeg klarer ikke dy meg lengre, "hva er greia med den gr lokken"? Hun ler hyt og forteller at det er naturlig, Gradvis ble en lokk i luggen gr, moren hennes synes hun br farge alt sort, men jeg holder med Anna, behold den! Den gir en ekstra snert til en knallkul dame som lager spennende viner til en hyggelig pris.

video:espelt

Espelt Old Vines Garnacha 2014, Catalonia, Spania, kr. 119,90. VP 3003501 basis, kat 4
Fersk og fruktig nese med rde br og hint av mrk frukt. Med smak av Middelhavsurter og god brfriskhet har vinen et lett tanninbitt som avrundes av en juicy smak av plommer og moreller. Kos med et glass eller to ved peisen, eller bruk til enkel hverdagsmat som pasta, koteletter og gryter. 

Heredad Coll de Roses 2014, Catalonia, Spania, kr. 129,90. VP 3584701 Basis, kat 6
Denne vinen har mer av alt, mer frukt, mer syre og mer tanniner. Noe florale dufter og frukten kommer frem litt etter hvert, god konsentrasjon. Et snev av steinaktig mineralitet og lang kraftig finish som krever mat. Server med kraftigere kjttretter som lam, storfe og and.

Begge vinene finnes ogs p bag-in-box, de er tappet i Norge. Det skal nevnes at det er nyaktig samme vin i boksen som i flasken.

OBS OBS: Nye rganger er snart p vei inn til landet, flg med :)

#rdvin #spania #spanskvin #annaespelt

Penfolds Grange 2012

Penfolds lanserer sine nye rganger rlig med en rekke smakinger for pressen verden over. Som regel med en av vinmakerne tilstede, og hydepunktet for de fleste er ikonvinen Grange. rets viner lanseres 20. oktober p verdensbasis, i Norge blir de tilgjengelige hos Vinmonopolet i heller sm opplag fredag 4. november. 

Matt Woo er en av de 7 vinmakerne hos den gigantiske, australske vinprodusenten Penfolds. Teamet ledes av dyktige Peter Gago som har hatt stillingen som sjefsvinmaker siden 2002. Vinmakerne har ulike oppgaver, Matt lager bde rdvin og sterkvin. Vi fikk smake begge deler, for full oversikt over vinene som ble smakt se www.nvkf.no fra 1 november. 

Siden 1844 har Penfolds vrt en toneangivende produsent i Australia med base i regionen South Australia. De henter druer fra mange og ulike omrder av landet og har en stor porteflje hvor det er noe finne for enhver smak og lommebok. De mest kjente her i Norge er vel kanskje rdvinene Rawson's Retreat og Koonunga Hill. Men utvalget p polet er mye strre enn som s. 



Til begynne med var det sterkvin Penfolds laget og var kjent for. Ved forrige rhundreskifte var de landets strste produsent av sterkvin. Selvom de laget en stor andel bordvin, var det frst i 1945, med kjpet av vingrden Kalimna, nre Barossa Valley, at visjonen om hykvalitetsvin ble satt ut i livet. Davrende vinmaker, Max Schubert, skulle vise seg bli legendarisk med sin Penfolds Grange Hermitage. Inspirasjonen til vinen fikk han etter en tur til Bordeaux i 1950 hvor han bde s, fikk smake og erfare viner som var "ment til  vare i mer enn 20 r". Vel hjemme i Australia igjen satte han i gang sitt eget prosjekt. Bin 95 Grange Shiraz ble laget som et eksperiment i 1951, og frst 1952 rgangen ble tilgjengelig kommersielt under navnet Grange Hermitage. Basen for vinen var spesielt utvalgte shirazdruer og en bitteliten andel cabernet sauvignon. Mten vinen ble laget p, etter inspirasjon fra produksjonsmetoder i Bordeaux, men med ny amerikansk eik heller enn fransk eik, var banebrytende p den tiden i Australia. 

I 1957 ble Max Schubert kalt inn til ledelsen med sin Grange for vise frem prosjektet, ikke bare for styret, men ogs deres venner og anerkjente vinkritikere. Til Schuberts store ydmykelse slaktet de vinen og ordre ble gitt om  legge ned eksperimentet. En av kritikerne ga flgende kommentar "Schubert, I congratulate you. A very good, dry port, which no one in their right mind will buy - let alone drink". Han skulle i ettertid f bite i seg den replikken. Nedbrutt, men innbitt returnerte vinmakeren til Adelaide hvor han med hjelp av familien Penfolds sorte fr, Jeffrey Penfold Hyland, allikevel laget Grange bde i 1957, 1958 og 1959 rgangene. En hemmelig vegg ble bygget i en av kjellerne og der ble alle tidligere rgangers Grange gjemt bort og lagret og de skalte "hidden Granges" '57 til '59 ble produsert i all hemmelighet, kun med de eldre vinmakerne og noen f andre stttespillere som medsammensvorne. I 1960 nsket ledelsen nok en gang smake p vinene fra '51 og '55, og denne gangen, med et antall r p baken, ble vinene tatt i mot med stor entusiasme. Det ble besluttet restarte produksjonen av Grange med 1960-rgangen. Max Schubert ble samtidig utpekt til Penfolds sjefsvinmaker, en stilling han beholdt frem til 1975 da han pensjonerte seg. Men selv etter dette var han innleid som konsulterende vinmaker i de neste tyve rene, frem til sin dd i 1994. 

Don Ditter overtok stafettpinnen og ansvaret for Grange i 1975 og i lpet av sine 11 r som ledende vinmaker utbedret han mange sider ved bde selve vinfikasjonen, men ogs vinmarksarbeidet s nye tider under Ditter. Utvelgelsen av druematerialet ble strengere og 1986, Ditter's siste rgang, blir generelt sett p som den beste Grange noensinne.

John Duval hadde bde Don Ditter og Max Schubert som lremestre og gled derfor godt inn i rollen som Penfolds neste sjefsvinmaker. Ogs han gjorde drastiske utbedringer som flge av teknologi og nytenkning. Han ble ogs den som satte i gang det skalte "White Grange" prosjektet. BIN 144 Yattarna Chardonnay er i dag en av Australias mest kjente og kostbare hvitviner med frste rgang i 1995. En annen endring under Duval var navnet Grange Hermitage. Siste rgang med dette navnet ble 1989 da Hermitage mtte fjernes grunnet varemerkebeskyttelse av Hermitagenavnet i Rhnedalen. 

Den fjerde og nvrende forvalteren av Penfolds Grange og resten av portefljen er Peter Gago. Med dagens teknologi, og internett ikke minst, har Gago ftt en helt ny oppgave hvor verden plutselig er "next door" og alle vil ha en bit av Grange. Han anerkjennes som ikke bare en srdeles dyktig vinmaker, men ogs som en Grange-ambassadr som igjen tar vinen til nye hyder. 2000-tallet har vrt forholdsvis konsistent klimatisk sett og 2010 rgangen er ansett vre den beste siden 1990. Gago er uansett en ydmyk mann og av dette utsagnet forstr vi at hans respekt for Grange sin opprinnelse er stor "Grange is Max Schubert's creation. It is not something to be tampered with. Ultimately we are custodians of his vision" 

Penfolds Grange 2012, ca. kr. 3.599,00, varenummer 6803301
En massiv, konsentrert og ekstrahert duft av mrk frukt og br, noe floralt, krydder, bitter sjokolade og vanilje. I munnen toner av sdmefull frukt, tobakk og st lakris, hint av kaffe og sjokolade med faste tanniner. Kompleks med lang ettersmak. Legg den i kjelleren i noen r fr du nyter den til et godt kjttfullt mltid. 
(98% Shiraz og 2% Cabernet Sauvignon fra Barossa Valley og McLaren Vale) 

Fakta om Grange
Penfolds Grange slippes 5 r etter vinfikasjon og antallet flasker som produseres i dag varierer fra mellom 80.000 til 110.000 alt avhengig av rgang. Modning p 300 liters fat av ny amerikansk eik. Hovedsakelig shiraz og en liten andel cabernet sauvignon. Bare 6 rganger er laget med 100% shiraz. 
Kun 60 flasker er tilgjengelig og disse slippes p Vinmonopolet fredag 4 november. 

 

 

En liten bit av himmelen...

Jeg har tidligere sagt at lakris er min "guilty pleasure", men jeg har faktisk en til. Og det er makroner. Disse sm himmelske bitene som kommer i alskens farger og smaker, smelter p tungen og fr annen bakst til virke klumpete og klissete, er ogs min nemesis. 


Mrk sjokolade med havsalt, pistasj, sitron og blbr er bare et lite utvalg av smakene.


Utallige forsk har jeg gitt makronbakingen, men det er nok et element underveis jeg ikke har ftt med meg for de blir aldri perfekte. S n har jeg lagt bakingen p hyllen for en stund og lar de profesjonelle ta seg av den biten. Min jobb fr vre nyte godbitene. 

Tidligere i r var jeg i Fredrikstad og der oppdaget jeg Choco Loco. Et team bestende av to grepa jenter, Merethe og Vibeke, som lager sjokolade, marmelade og kaker fra bunnen av. Og makronene deres er verdenskjent i Fredrikstad og omegn. De har sin egen butikk i Stenhuset i Torsnes, og leverer til sm nisjebutikker rundt om. 


Sjokolade p pinne er hot


S neste gang du er p de kanter, eller skal p "harry-handel" i Sverige, ta turen innom Torsnes og prv ut mine to favoritter: blbr og pre med karamell. Kokos og lime konfekten var heller ikke til kimse av. 


Gleder meg til pre og fikenmarmelade til osten.