hits

januar 2016

Har du en gründer i magen?

Det har gått et år siden jeg startet min egen virksomhet og for å feire det så tar jeg på meg enda mer jobb! Som blogger! 

 
Helgens anbefaling. Denne vinen kan du lese mer om lenger ned på siden.

Spol tilbake til august 2014. Jenta som alltid foretrakk å være ansatt, det er jo tross alt veldig trygt og godt med fast lønn som kommer inn den 10e hver måned. Selvangivelse som man ikke engang trenger å sende i posten. Mandag til fredag, vanlige kontortider, rutiner, faste oppgaver, you name it.

Det var ikke en spesiell dag jeg våknet og tenkte at: Yes, jeg skal starte for meg selv. Det kom gradvis over en 2 ukers periode, og med mitt ikke-eksisterende pokerfjeset gikk det ikke mange dagene før sjefen lurte på hva som var i gjære?? Vips så hadde jeg sagt opp jobben jeg egentlig trivdes veldig godt i og hele verden ble snudd på hodet. 

Månedene frem til oppstart forsvant som dugg for solen, jeg jobbet som vanlig på dagtid, men kveldene og nettene var forbeholdt alt av forberedelser som skulle til for å sette opp ens egen business. Domener skulle skaffes, nettsider utformes, epost konto ordnes, for ikke å snakke om den mølla det er å registrere et AS, skaffe regnskapsfører og hundre andre ting.

Januar kom og gikk, jeg hadde mitt aller første oppdrag 3 dager inn i første arbeidsuke, og den følelsen jeg gikk hjem med den dagen var annerledes enn noen annen følelse jeg har hatt. Selv om jeg har holdt massevis av foredrag tidligere, var dette likevel litt en sånn "ut av deg sjæl" opplevelse. Det var businesskvinnen Liora Levi som holdt foredrag, ikke bare en innleid sommelier. 

Det har vært et begivenhetsrikt, for ikke å snakke om lærerikt år. Alle menneskene jeg har møtt og blitt kjent med, stedene jeg har vært, ting jeg har gjort som jeg ellers ikke ville hatt muligheten til. Jeg har tatt alle avgjørelser selv, både riktige og gale, jeg tror jeg har lært av mine feil, og går nå inn i 2016 (vel, snart februar 2016) med enda mer pågangsmot og tanker om hvordan ting skal gjøres enn for et år siden. Poenget med denne artikkelen er at jeg nok ikke visste helt hva jeg gikk til, jeg hadde egentlig ingen plan B om det ikke skulle fungere, annet enn at det alltid finnes jobb i restaurantbransjen. Men allikevel tok jeg steget, og jeg vil oppfordre alle andre som har selv bare en bitteliten gründer i magen, til å ta sats og kaste seg ut i det. Den som intet våger intet vinner, og går det ikke, så har du i alle fall prøvd. 

Uansett. Har du kr 241,50 til overs denne helgen så synes jeg du skal ta deg en tur på Vinmonopolet å kjøpe med deg en flaske av:

Tyler Santa Barbara County Pinot Noir 2013, California, USA, kr. 241,50. VP 3521401 (BASIS Kategori 6)
Konsentrert duft av norske jordbær og lette kryddertoner som følges godt opp i munnen. Nykvernet pepper, grønne urter og smørkaramell henger igjen i munnen, lenge! En suveren pinot noir fra California til en god pris som du kan nyte alene, i selskap, uten mat eller med mat av sorten lettere kjøttretter som kalv, fjærkre eller svin. 

Lykke til og god helg!!

 

One night in Bangkok...

...er altfor lite! Her trenger man minst en uke. Men har du 3 netter kommer du et stykke på vei. I Bangkok kan du bo akkurat så billig eller dyrt du vil. Uansett hvilket av alternativene du velger kommer du likevel bedre ut av det økonomisk enn samme standard i vesten. 


Bangkok by night

 
Et veldig enkelt, rent og helt greit rom midt på Khao San Road får du til rundt 200 lappen per natt for 2. Har du lyst til å unne deg en natt badet i luksus, får du dette til under 2.000 kr per natt, og da snakker vi luksus som du aldri vil oppleve maken til i Europa eller Amerika. Interiørmessig kan vi nok matche Asia, men servicen og særlig måten du blir behandlet på finner vi ikke i vår del av verden. Frokostbuffeene er endeløse og fylt med retter fra alle verdens hjørner. Hotellene caterer tross alt til internasjonale gjester og ønsker å fylle enhver gjest sitt behov og smak. Sunday Brunch er et godt innarbeidet konsept og hotellene forsøker å overgå hverandre i luksuriøse ingredienser. Så langt er Champagne brunchen på Anantara Siam Bangkok (tidligere Four Seasons) den beste jeg har prøvd så langt. 

  
På Khao San Road får man tak i mye spesiell snacks, skorpioner populært for tiden. 

  
Mye rart å se på kveldstid i Bangkok, alt man trenger for å bygge bar er stoler og en kjerre.


Los Angeles er ikke alene om å være «englenes by», Krung Thep, det thailandske navnet på hovedstaden betyr det samme. Og om byen ikke er fylt med engler så er den i alle fall fylt med mennesker av alle slag fra hele verden. Bangkok og omegn teller ca. 17 millioner mennesker, give or take, og er en av klodens mest folkerike byer. Noen must i byen er selvsagt Wat Pho, eller "Temple of the Reclining Buddha", som er en av byens største tempelområder. Dette er også «massasjens mekka» i Thailand, tempelområdet var ment til å tjene som et sted der vanlige folk kunne få en utdannelse. Massasjeterapeuter  herfra nyter høy respekt og skilter gjerne med vitnemål på veggen. Et besøk her er absolutt verdt den lille tiden du står i kø. Massasjen er gratis da de som utfører den holder på med utdannelsen sin og trenger trening. På området finner man i tillegg til mer enn 1000 statuer og bilder av Buddha også "The Reclining Buddha" som er Thailands lengste. Statuen måler 46 meter og er dekket med bladgull. 


Massasje får man overalt i Thailand, gjerne ute på gaten i friluft


Elven Chao Phraya renner gjennom byen og kjenner man for litt bris i all fuktigheten er det deilig med en liten båttur på elven. Det koster en slikk og ingenting og det finnes utallige stoppesteder underveis.

En annen opplevelse er det berømte «Chatuchak Weekend market» som ikke bare er åpent i helgene, men hele uken. De mer enn 15.000 bodene markedet består av er dog ikke alle åpne hver dag. Men selv på en tirsdag er det nok å velge mellom. Her finner man alt fra sandaler til kjæledyr og alt som kan tenkes der i mellom. Om man liker å prute kan man boltre seg godt her, men endel selgere har fått nok av gjerrige turister og har «fixed price». En av mine «guilty pleasures» er at jeg er helt gal etter servise, og på Weekend Market finnes en liten butikk midt i kaoset som selger nydelig håndlaget keramikk servise. Så hver gang jeg er i Bangkok griper jeg sjansen til å supplere.

  
Kjøtt, fisk, skalldyr, fjærkre, grønnsaker, plastblomster, blomster, vintage klær...

  
...nye klær, bestikk, keramikk, statuer, antikviteter, kjæledyr, sko and on it goes....


Det finnes flere «flytende markeder» i byen, men det mest kjente krever at man står opp før solen og kjører i nærmere 2 timer for å komme frem. Jeg har selv aldri besøkt dette da jeg foretrekker å slippe og stå opp i otta på ferie om jeg ikke må. Og jeg tar heller en tur til et av de mindre, men mer lokale markedene. Her finner du fler tips til flytende markeder i byen. Men generelt sett er det beste å bare ta bena fatt og rusle rundt i Bangkoks gater. Det er liv og røre overalt, thaierne spiser nesten konstant. Du ser dem alltid sitte, stå eller ligge med en skål mat i hånden. Allikevel er de tynne som aspeløv. I går så jeg en "bumper sticker" hvor det stod: EAT RICE, potatoes makes your butt big! Måtte smile, kanskje vi burde spise mer ris hjemme også. 


I Thailand spises det konstant.


Har du ikke fått nok shopping på Weekend Market, så er det alltids kjøpesentrene. Og de er det mange av. Dersom man er ute etter merkevarer som kanskje ikke er av helt ekte opprinnelse er MBK stedet å gå. Senteret ligger midt på Siam Square og er enormt. Dette er også stedet å kjøpe kamerautstyr, genuint vel og merke. Thailands største forhandler av bla Canon holder til her. Foto File ligger i 1 etg. 

Vil du derimot ha «the real thing» og er villig til å betale for det så er Siam Paragon, Siam Discovery og Central World rett på andre siden av veien for MBK, her finner man alle de store motehusene samt kjeder som vi kjenner hjemmefra som Mango og Zara. Bangkok har en liten trillion kjøpesentre og en rekke av dem ligger langs Sukhumvit, som må være en av verdens lengste gater. Heldigvis går BTS skytrain over gaten og ofte er det enklere å ta seg rundt med denne enn taxi. Drosjene er billige, men det er konstant trafikkork og en kort strekning kan fort ta en time i bil og 10 minutter med skytrain. Vil man oppleve Thailand på mer rustikk vis kan man alltids ta tuktuk, men disse kjører ofte som villmenn, tar skyhøye priser og man kan fort bli sittende i trafikkork, med tanke på all trafikken her så er eksosnivået forholdsvis høyt og luften er ikke den beste å puste inn der man sitter i de åpne kjøretøyene.


Tuktuk sjåførene vet å ta seg betalt


Etter lange dager med sightseeing, shopping og «people watching» kan det anbefales å se Bangkok ovenfra. Byen har en mengde skybarer hvor man kan nyte cocktails eller middag ute i det fri, høyt over byen. Et par anbefalinger er skybarene på Banyan Tree (Vertigo), Lebua State Tower, Cielo og Above Eleven. Sistnevnte skilter med at de serverer spennende peruansk-japansk mat. Kanskje var jeg uheldig, men risretten jeg fikk minnet lite om verken Peru eller Japan. Pisco Souren jeg fikk servert derimot, var det ingen feil på, og selv på en søndag var det topp stemning, bra musikk og mye folk. Er man først her så er det bare få minutters gange til Soi 11, en av Sukhumvits uttalige sidegater. Og Soi 11 er for mange the place to be. Det er liv og røre og på Oscar's Bistro strømmer expats og turister til for mat og festlig lag. Rett over veien og noen etasjer opp ligger Levels Club som på onsdag, fredag og lørdag er helt hela i taket. Søndag er ladies night og vi jenter får 3 bonger til klissete cocktails på veien inn. 

Så til maten. For ekte thaimat, servert på thai vis, dvs bord, stoler og tallerker er av plast, prøv Suda som ligger på Sukhumvit, Soi 14, ved siden av Radisson. Restauranten har vært en favoritt hos SAS kabinpersonalet i en årrekke og maten er intet mindre enn himmelsk. Mer uformelt blir det ikke. Vil du derimot teste ut thaimat på eksklusivt vis, er Sra Bua by Kiin Kiin vel verdt et besøk. Smaksmenyen tar deg med på en kulinarisk reise gjennom Thailand og av de 13 rettene var "warm lobster with frozen red curry" og "wagyu beef salad and spicy marinade" mine absolutte favoritter. Dyrt, men vel verdt det om man elsker mat! En av initiativtagerne er den danske stjernekokken Henrik Andersen, han eier og driver Kiin Kiin i København som er verdens eneste thairestaurant med Michelinstjerne. 

  
Varm hummer med frossen rød curry og waguy spicy biffsalat på Sra Bua - oh salighet!


To nye bra steder jeg fant i denne gangen var Divana Day Spa og Mango Sticky Rice butikken. Massasje får man som sagt hvor som helst, men om man har lyst på litt luksus følelse i stedet for å ligge på rekke og rad sammen med resten av Bangkoks turister, der massasjedamene er mer opptatt av å sladre enn å massere, er det greit å finne et dagspa. Du blir plukket opp på BTS stasjonen Thong Lo og behandlingene er kjempebra. Den lille thaidama som masserte meg hadde monsterklyper. Jeg liker ikke sånn suppete kosemassasje, det får være litt kraft i grepet, men her gikk jeg nesten ut med blåmerker. Men det er bare å gi beskjed så tilpasser de trykket. Opphentingsplassen lå rett utenfor Mangobutikken fikk jeg beskjed om, og fikk meg en god latter da det var akkurat det det var, en butikk som solgte mango (og annen frukt), jeg hadde selvsagt forventet kleskjeden. Men her selger de da altså den desidert beste Mango Sticky Rice jeg har smakt, og det var jeg tydeligvis ikke alene om å synes, her handler Bangkokfiffen, mannen i gata, den fattige mannen i gata og koreanske småjenter.

  
Asiatiske småjenter posere foran alt!. Knallgod Mango Sticky Rice nytes gatelangs.


Alt i alt så er Bangkok en enestående by som jeg stadig vender tilbake til. Mangfoldet og mylderet er byens sjel. Enten hater man det eller så elsker man det!! 

#reise #bangkok #thailand

Skilpaddeøya

Tao betyr skilpadde på thai. Og navnet er ganske passende på øya som ligger nord for Koh Samui og Koh Phangan i Thailandbukta. Øya er kjent for å være en av Thailands mest populære dykkedestinasjoner hvor skilpadder ikke er et uvanlig syn. 

Å komme seg til øya kan være litt kronglete. Det enkleste er å fly til Koh Samui og derfra ta båten via Koh Phangan. Ellers må man komme seg til Surat Thani og derfra ta båten via Samui og Phangan. Alternativt om man kommer fra Bangkok så er det buss/taxi/minibuss i 7½ time til Chumpon og båt herfra i 2 timer til. Så skal man besøke Koh Tao er det greit å ha en ukes tid på seg i alle fall. 

Første gang jeg besøkte Koh Tao for 11 år siden var det fremdeles et forholdsvis rolig sted, hvor man kunne oppdrive en fest, men man var ofte alene på strendene og å ta seg rundt på øya var et kunststykke på moped, veiene var forferdelige. Men man kan alltids ta en longtail båt ut til de forskjellige strendene. Et besøk på Koh Nang Yuan som ligger utenfor nordvestsiden av øya og består av et par bittesmå øyer som er forbundet med hverandre via en liten sandbanke, er obligatorisk. 

I dag ser ting annerledes ut, det er blitt en partyøy, med lav snittalder og "pub crawl" annen hver dag langs Sairee Beach. Heldigvis er det fremdeles noen strender som er forholdsvis rolige så man kan gjemme seg bort om man vil. Men det er klart at med partyfaktor og mye mennesker, blomstrer restaurantlivet og således har man i alle fall et stort, og godt, utvalg av restauranter. I tillegg til thai finnes fransk, italiensk, sushi, meksikansk og en drøss med internasjonale restauranter som serverer litt av hvert. Mine favoritter ble thailandske Su Chili med ekstremt spicy thaimat, gi beskjed om du har en tander gane. Italienskinspirerte Sairee Sairee, pizzaene er suverene og de serverer både biff og andebryst perfekt stekt. Og franske Le Petit Palace, har du ikke prøvd galettes og tartines så anbefales begge, her serveres forøvrig mye spennende flaskeøl, til og med et par stykker fra Lervig. 

Fant drømmebungalowen på stranden, til en forholdsvis høy pris for Thailand å være, men å sove og våkne opp til bølgebrus er verdt hver eneste baht. Krystallklart vann og palmesus er musikk i mine ører. En vannmelonshake i hengekøya  på verandaen og jeg er solgt. På Sairee Cottage har de også dykkekurs på alle nivåer. 
  

Jeg elsker fargespillet i solnedgangen, uansett hvor jeg er. Og på Koh Tao er den ene solnedgangen vakrere enn den andre. 

Livet er ikke så hardt når det man må passe seg mest for er små firfisler og "fallende kokosnøtter", sistnevnte kan i og for seg kan være dødelig nok. 
  

#reise #thailand #kohtao

 

En foodie's bekjennelser...

Frem til jeg var 24 kunne jeg knapt nok koke et egg og interessen for mat var ikke veldig stor. Men min fantastiske lillebror ga meg den aller beste gaven jeg noensinne har fått til min 25-årsdag. Boken "Gourmet for begynnere" av kokken Øyvind Hjelle. Og dette ble starten på mitt liv som foodie.

Mat må vi ha for å overleve, og mange ser dette kun som et nødvendig onde. Så veldig, veldig trist synes jeg. Det finnes så utrolig mye god smak, i grønnsaker, i fisk, i kjøtt, i bakverk og søtsaker, listen er uendelig. I Thailand er hver eneste rett en smaksbombe. Det brukes friske urter, mye limesaft, utrolig sterke chili og fiskesaus i stedet for salt. 

Både pad thai (stekte nudler) og fried rice (stekt ris) kan være kjempegodt, men i dag blir det en liten oppvisning i noen av mine favoritt thairetter. Og et par deilige rieslinger jeg skulle ønske jeg hadde tilgjengelig her nede nå. 

Nordøst i Thailand finner vi provinsen Isan, maten herfra er ofte ekstra sterk og får svetten til bryte frem hos selv den mest hardbarkede thaier. Laab gai (sterk kyllingsalat) var mitt første møte med mat herfra og jeg var solgt etter første munnfull. Her stekes finhakket kyllingfilet og blandes med rødløk, enten mynte eller koriander, mye limesaft, chili og malte riskorn (dette trekker til seg vesken).

En annen innertier er Nua nam tok (beef waterfall) noe den kalles fordi man rett og slett svetter som et fossefall når man spiser de lett stekte biff strimlene sammen med rødløk og mynte. Chili og lime er selvsagte ingredienser og gjør retten både sterk og syrlig. Dessverre er kvaliteten på storfekjøtt sjelden den beste i Thailand og dette er en rett man sjelden ser på vanlige restauranter. Stort sett de som spesialiserer seg på mat fra Isanprovinsen som tilbyr denne. 

Krung keng (stir fried curry) er en type curry, og det er ikke overalt man får til å bestille den. Thai er et utrolig komplekst språk og om man ikke har rette trykket på bokstavene vil thaierne se dumt på deg og ikke forstå hva det er du spør etter. Smakene er nydelige og kokosmelken gir en kremet fylde. Curryen har som regel en guloransj farge og er fylt med grønne langbønner, løk og kylling, sjømat eller svin etter ønske. Om du ikke er så veldig sulten kan du bestille de fleste rettene "over rice with egg". Da får du en litt mindre porsjon, ris på tallerkenen og et stekt egg på toppen. 

Keng keowan (grønn curry) er jo en klassiker de fleste har smakt i Thailand og vil du ha noe erketypisk thai så er dette retten å velge. Grønnsakene varierer etter hvem som lager den og type protein velger man selv. Men den forholdsvis krydrede curryen har kraftig smak og selv liker jeg den best med kylling. Det finnes en enda mer kremet variant hvor det brukes kokoskrem i stedet for kokosmelk og selve curryen kokes inn slik at den får en enda fyldigere konsistens og smak. 
  

Yam won sen talay (sterk sjømat salat med glassnudler) Blekksprut og kongereker i skjønn kombinasjon med løk, tomat og selleriblader ligger badet i en syrlig og ofte VELDIG sterk klar saus. Glassnudlene i seg smaker ikke så veldig mye, men de gir litt mer konsistens til retten. Er du ikke så vant til sterk mat så gi klart utrykk for det når du bestiller dette.

Om du er like glad i thaimat som meg så vil du kanskje spise thai til frokost også? Det gjør jeg ofte og da blir det som regel nudelsuppe med kylling. Suppen i seg er ganske kjedelig, men med litt chilipulver og prik nam plah (fiskesaus med ferske chilibiter) smaker den helt topp. Ellers er rissuppe og thaiomelett også gode thailandske frokostalternativer.

Mamuang kao niaw er den beste desserten jeg kan få i Thailand. Veldig mye av de lokale dessertene er litt for søte og klissete etter min smak, men dette er en liten bit av himmelen på en tallerken. Fersk mango serveres sammen med "sticky rice" (klissete ris) som har fått koke sammen med kokosmelk, en dæsj kondensert  melk, sukkerlake og en liten klype salt. Toppen av lykke her er når denne seige massen får et dryss med ristede sesamfrø på toppen. 

Ble du sulten og har lyst til å lage thaimat hjemme kan jeg anbefale to bøker som jeg selv ofte bruker. "Tid for Thai" skrevet av Yngve Ekeren, tidligere matskribent for Aftenposten, nå har han egen matblogg. Og så er det så klart "Thaimani" som har litt mer avanserte retter skrevet av superkokk Terje Ommundsen som driver en av Oslos desidert beste thairestauranter Plah.
  

Friedrich-Wilhelm-Gymnasium Bernkaseler Riesling Kabinett Feinherb 2014, Mosel, Tyskland, kr. 199,80. VP 3594501 BU
Med duft av hvite blomster og stenfrukt har denne vinen en deilig restsødme i munnen hvor den smaker av aprikoser, akasiehonning, rambutan og en myk kremethet. Subtil syre og lang finish. Suveren til spicy mat. 

Geil Sabrura Riesling 2014, Rheinhessen, Tyskland, kr. 149,90. VP 3399401 BU
Mango, hint av honning, aprikoser og tropisk hvit frukt preger både nesen og smaken. Fin og frisk riesling med nydelig sødme i avslutningen som passer supert til krydret asiatisk mat, men også til sushi og salt lam (pinnekjøtt).

#reise #thailand #thaimat #mat #hvitvin #riesling

The best kept secret!

Om det er mine delvis israelske gener, eller om jeg bare er frøsen vet jeg ikke, men når det blir januar måned og snøen laver ned, kjenner jeg at det klør i reisefoten. Så da var det bare å booke flybilletter til Thailand. Vin er ikke det man forbinder med "smilets land", men maten her er til å dø for!


Det finnes fremdeles steder i Thailand hvor turismen ikke har fått ordentlig fotfeste

Jeg, som mange andre, gjorde feilen av å kun bestille fried rice, pad thai (nudler) og vesterlandsk mat under mitt første besøk i Thailand. Og kom naturlig nok hjem med en følelse av at: Tja, thaimat var da ikke så spesielt eller godt. Men det finnes et utrolig mangfold av smaker og retter om man bare tør dykke litt dypere i menyen. Følg med på bloggen førstkommende mandag, da blir det info om og bilder av mine favorittretter. 

Phuket er Thailands største øy, men den er forbundet med fastlandet via Sarasin-broen på øyas nordspiss. Vi befinner oss på Thailands vestkyst i Andaman-havet. Det er mange steder her jeg ikke har noen lengsel etter å besøke, men et par perler finnes fremdeles som ikke er kjent for alle. Har vært litt i tvil om jeg faktisk vil dele dette tipset, jeg har elsket denne restauranten i mer enn et tiår og er alltid livende redd for at den plutselig en dag vil være borte. 


Natural Restaurant i Phuket Town

Natural Restaurant (og denne gang blir det ingen linker, dette tipset får de som virkelig elsker thai-mat finne frem til selv) ligger i Phuket Town, langt unna strendene og turistinfernoet. Om man ikke kan veien selv er det nesten umulig å finne frem til. Det kan virke som om den har et helt annet navn på thai for jeg har fremdeles ikke møtt en eneste taxisjåfør som vet hva jeg prater om når jeg sier "Natural Restaurant". 

Bygningen i seg er suveren, den er bygget av tre, og totalt er det vel kanskje så mange som 8 nivåer. Og jeg sier nivåer, for det er ikke etasjer, det er en liten utstikker med et par bord her, så går man opp et par tre trappetrinn så er det en liten plattform der og sånn fortsetter det. Det er ingen vinduer og det er høyt under taket på de øverste nivåene så herlig frisk bris gjennomstrømmer restauranten i tillegg til alle viftene som er plassert strategisk rundt om. Hele fasaden er dekket av grønne planter og orkidéer og det "naturlige" er et gjennomgående tema, overalt er det blomster og vekster. Men også ting og tang er det mye av, selvsagt de obligatoriske thai ornamentene i stein, tre og til og med plastikk. Buddhaer i alle varianter, dyr og andre skapninger, en liten fontene her, ett fossefall der. De fleste bord og stoler er laget av tre, mange av bordene er gamle Singer symaskin bord, men innimellom er det også et sett plaststoler. Noe av de mest iøyenfallende ved restauranten er de gamle tv-apparatene som er gjort om til akvarier fulle av tropiske fisker. 

  
Mat og drikke serveres i luftige og grønne omgivelser på Natural

Men selvom atmosfæren her er helt fantastisk er det maten som gjør at jeg aldri kan besøke Phuket uten en tur innom Natural. Det er gjerne det første og det siste jeg gjør på reisene mine. Her får man virkelig smaken av Thailand servert. Å spise "thai-style" innebærer at det bestilles inn en bråte med retter og så deler man. Det er alltid lurt å være minst 3-4 personer når man går hit for det er så mange retter man simpelthen må bestille at det vil være altfor mye mat til overs om man ikke har noen å dele med. Og her er det ikke vin som gjelder, enten er det Singha, det aller beste thai ølet iht min smak, eller frukt smoothies. Min favoritt er mango shake, og det er kun ren mango, is som knuses til sorbetlignende konsistens og litt sukkerlake som utgjør denne super freshe smoothien. 

  
Mangoshaken smelter i munnen mens man beskuer fiskene i "akvariet"

Sammen med 3 venner viste vi drosjesjåføren vei og til min lettelse var restauranten fremdeles på plass. Normalt sett anbefales ikke restauranter med bilder av maten, men akkurat i dette tilfellet er det til god hjelp, menyen er enorm. Et hav av retter ble bestilt inn og i Thailand kommer stort sett maten inn fortløpende når den er klar. Om hver og en bestiller sin egen rett så er det sjelden man spiser samtidig. Med et skeptisk øye til de rå rekene som kom inn, ble den ene retten etter den andre ble lovprist av de to nykommerne ved bordet, selvom et par av de nok var i sterkeste laget for vår venn "uncle Morty". 14 retter senere var vi alle mette, svette og så fornøyd at det kun ble én dessert på deling til alle. Mamuang kao niaw kan du lese mer om på mandag. 

   
Rå reker med ekstremt sterk saus gikk ned på høykant, etterfulgt av fjærkre, sjømat og kjøtt i diverse utføringer

  
Det skorter ikke på ting å se på i restauranten

#thailand #reise #mat

Når nettene er lange...

Dagene er korte, mørket har fremdeles overtaket. Det har lavet ned mange steder i helgen og deler av landet er dekket med snø. Selvom nordmenn elsker å fylle ryggsekken med appelsiner, kvikklunsj og kakao, spenne på seg skiene og tilbringe store deler av døgnets timer i lysløyper og skibakker, så er det også en god del av oss som ikke er like glad i "det hvite gullet". 


Jeg er en av dem som mye heller krøller meg sammen i godstolen foran peisen med en god bok nå når vinteren er på sitt strengeste. Og tro det eller ei, det finnes fremdeles hytter rundt om som ikke har nettilgang hvor man koser seg med bøker, spill og ukeblader fra 90-tallet.

Denne uken er det ikke en spesifikk vin jeg har lyst til å anbefale, men heller kunnskapen om vin. En av Norges dyktigste vinbloggere (den aller beste i 2014 faktisk) har skrevet bok. Gunnar Skoglund er "forsikringsagent" på dagtid, men når klokken slår 17.00 forvandles han til en munnrapp, morsom og usedvanlig dyktig skribent. Han skriver om vin på en usnobbete, jordnær og vittig måte hvor de aller fleste som noensinne har bestilt en flaske vin vil kjenne seg igjen. 

Har du lyst på gode tips til hvordan bestille vin på restaurant eller lære litt mer om vin generelt, så garanterer jeg mange underholdende timer i godstolen med denne boken. "Husets Vin" er å få kjøpt i alle bokhandler, men for en ekstra god pris kan du bestille den i Tanums nettbokhandel her.

God fornøyelse! 

London calling!

Det er januar og det er salg overalt. Hos både SAS og Norwegian har vi fremdeles noen dager igjen av årets største salgskampanje og min anbefaling er London!



The Eagle i Farringdon


En god venninne har akkurat flyttet over med familien og jeg er så heldig å ha stående invitasjon til å ta turen over når som helst. Da er det greit med billige flybilletter. For alt annet i London er dyrt, spesielt nå med pundet i nærmere 15 kroner!! 

Men, salg er det jo også i London, og når man først er på tur er det ikke bare shopping som gjelder. Det er matopplevelsene som står i hodet på meg. Så viktig er disse at det brukes mye energi på research både i forkant og underveis når det kommer til bra spisesteder. Og dette innebærer overhodet ikke at alle måltider skal inntas på Michelin stjerne restauranter. Gjerne det også, men det dreier seg om god mat, deilig drikke og fine opplevelser. Og det er et par av disse jeg vil dele med dere. 

  
Inget London uten de røde telefonkioskene. Nyetimber er en av Englands aller beste musserende viner.


I Londons nordvestre hjørne finner vi området Farringdon, en bydel jeg aldri hadde hørt om før en "fellow-Levi" anbefalte stedet. Og direkte fra flyet med koffert på hjul trillet venninnen og jeg nedover langs Farringdon Street på leting etter puben The Eagle på som skulle ligge et eller annet sted i denne gaten på hjørnet av Baker's Row. Da vi endelig kom frem var det fremdeles en time til åpning og etter en nølende bekreftelse fra kokken på at vi kunne sette igjen kofferten (vi lovet at den ikke inneholdt uhumskheter av noe slag), ruslet vi et par gater til før et herlig lite matmarked åpenbarte seg. Og det var mer enn som så, Exmouth Market er en lang gate full av små designbutikker, ting og tang, en av de kuleste "Barbershops" jeg har sett, kaféer, barer, en koselig liten vinbutikk og en rekke spennende restauranter. Matmarkedet, som oppviste mat fra alle verdens hjørner settes opp hverdager til lunsj mellom ca. 12 og 15. Synd vi allerede skulle spise, men vi var sultne, og kl. 12 sharp var vi på plass igjen på The Eagle.


Saftige pølser med løk og potetmos som smelter på tungen.


Menyen er skrevet på tavler over disken hvor man bestiller og betaler. Maten lages rett for øynene på deg og enorme fat med salater og raguer får tennene til å løpe i vann. Her er det store porsjoner, traust og god mat, det er uformelt og ikke et bord eller en stol i lokalet er like. Ti minutter over 12 var det proppfullt og ingen ledige seter å oppdrive. Ingen turister i sikte, vi hadde virkelig truffet på den lokale puben. Love it! OBS, det er vanskelig å bestille bord her, og mottoet blant de ansatte er: "Dette er en pub, på puber bestiller man ikke bord, kom tidlig eller kom sent."

En annen fantastisk opplevelse var Coya. Denne restauranten kom jeg egentlig over i Dubai for noen måneder siden. Peruansk mat er det nye hotte. Ut med det nordiske kjøkkenet, det er ceviche og pisco sour som gjelder. Middagen på restaurantens Dubai-avdeling var en av mine desidert beste restaurantopplevelser noensinne. Kombinasjonen av et spennende lokale, atmosfæren, maten og ikke minst servicen gjorde at det ikke var tvil om hvor jeg ønsket å ta med mine 12 sommelier venner som også var i London samme helg. Vi gikk for "Sunday brunch", et konsept som jeg håper snart lander ordentlig i Norge, og det var bare å lene seg tilbake. Først en runde med pisco sour så klart, deretter kom maten inn i puljer.

    
Rålekre Coya i London. Det serveres freshe pisco sour til aperitiff.


Det er fast meny på søndagene til skarve 36 pund. Eller oppgrader til 59 pund og da får du servert ubegrenset med Champagne under måltidet.  (OBS: dette gjelder egentlig for maks 10 personer, vi tok en liten spansk en her og delte oss på to bord). Også her er lokalet superlekkert, maten var minst like god som i Dubai, om ikke bedre. Personalet var suverene, selvom vi hadde et lite uhell med en pisco shower, i stedet for en pisco sour. Mens servitøren stakkars var knust, tok vi det med knusende ro, bare å tørke genseren under håndtørkeren på toalettet, sånt kan skje den beste. Skal du hit, book bord i forveien og sørg for at du IKKE GÅR GLIPP AV "The Chiliean Seabass", den er intet mindre enn himmelsk. 

  
Minst 1 pisco sour må til sammen med ceviche på tunfisk.


"The Chilean seabass"-retten tilberedes av servitøren ved bordet.


Bon voyage og god helg!

Årets første "Must have"!



Godt nyttår alle sammen, det er nytt år og nye kår! Fredag denne uken har Vinmonopolet årets første nyhetsslipp. Og for dere som er glad i Burgund er dette en liten forsmak på Burgund-lanseringen i februar. Det slippes nemlig et godt knippe viner fra Domaine Michel Lafarge som anbefales på det sterkeste. Både de røde og de hvite er fortreffelige, og man trenger ikke kjøpe de aller dyreste for å få med seg et kupp. 

Vinene finnes kun i små kvanta og de er alle i bestillingsutvalget så her er det om å gjøre og komme først til mølla. Her er noen av mine favoritter.

Har du lyst til å lese mer om Domaine Lafarge og resten av vinene som ble smakt, kan du gjøre dette i artikkelen min på nettsidene til Norske Vinklubbers Forbund

Løp og kjøp!!

Bourgogne Passetoutgrain L'Exception 2012, kr. 259,90. VP 3653001
Dufter mye og spicy, sort pepper og krydrede florale toner. Friske frukttoner med røde bær og god saftighet og fruktkonsentrasjon. Sitter lenge med dette spicy touchet i finish. Supert til hvit fisk og fjærkre. Utrolig fresht. 

Bourgogne Pinot Noir 2012, kr. 289,90. VP 2150001
Fyldig og rik duft av sort pepper og saftig bærfrukt og krydder. Super fresh med fantastisk fruktkonsentrasjon og utrolig god lengde. Sitter som et skudd. Ingen tanniner å snakke om.

Volnay 1er cru Clos du Château des Ducs 2012, kr. 839,90. VP 3652901
Monopol vinmark. Fyldigere duft med mye røde bær, men også syrlige bjørnebær. På smak er den nesten eterisk, den flyter rundt med englevinger og bader i munnhulen (innser at jeg nok ble litt vel ivrig der). Sitter lenge og er så delikat at jeg nesten skriker etter mer. Saftig, saftig med nesten et lite saltpreg i finish.


Har du fremdeles ikke abonnert på bloggen kan du gjøre dette ved å registrere epostadressen din i feltet for "abonner via epost" lenger ned til høyre på siden. Da får du ferske blogginnlegg rett i innboksen :)

#vin #burgund #michellafarge